Ultros

Ultros, utviklet av Hadoque og utgitt av Kepler Interactive, er en sjeldenhet i den nåværende indie-scenen. Ikke fordi den bruker uvanlige mekanikker, men fordi den gjør det gjennom en totalt overveldende estetikk, en innviklet narrativ design og en spillfilosofi som krever tålmodighet, tolkning og aktiv utforskning. Vi står overfor et videospill som ikke bare vil være en metroidvania: det vil snakke med deg om liv, død, tid og gjentakelse... og gjøre alt dette badet i psykedeliske neoner og biomekaniske skapninger som virker tatt ut av et syre-mareritt.

Gameplay: Mellom sverdet og roten til en plante

Spillets kjerne i Ultros er solid, direkte og kjent for fans av metroidvania-sjangeren. Presise hopp, nærkamp og evner du kan låse opp for å få tilgang til nye områder... i starten høres alt klassisk ut. Men det som får det til å skille seg ut, er måten spillet introduserer tidssyklusene: hver syklus starter verden på nytt, men lar deg beholde nøkkelprogresjon og kunnskap, og genererer en metroidvania-opplevelse med temporale lag.

Kampen er smidig og tilfredsstillende, med et kombinasjonssystem som belønner presisjon og strategisk bruk av ferdigheter. Det inkluderer også en nysgjerrig, fremmed hagearbeid-mekanikk, der det er nødvendig å dyrke bestemte planter for å låse opp ruter eller legge til rette for utforskning, noe som skiller det fra andre titler i sjangeren.

Kunst og atmosfære: En lysergisk opplevelse uten bremser

Hvis det er noe som gjør Ultros til et uforglemmelig spill, er det den visuelle delen. Hver scene ser ut som et psykedelisk veggmaleri i bevegelse, et digitalt kunstverk med mettet farge, organiske linjer og monstruøsiteter som smelter sammen med miljøet. Artisten Niklas Åkerblad (El Huervo), kjent for sitt arbeid i Hotline Miami, har fått fritt spillerom til sin fantasi i en verden som virker levende, fremmed og helt annerledes enn enhver konvensjonell visuell norm.

Musikken følger estetikk perfekt, med en omsluttende blanding av ambient og synthesizere som skaper en tett, introspektiv og samtidig forstyrrende atmosfære.

Narrativ og utforskning: Indre reise i en tidssyklus

Historien i Ultros avdekkes gjennom fragmenter, symboler og repeterte hendelser i hver syklus. Den er kryptisk, filosofisk og åpen for tolkning - en opplevelse som ikke er lett, men som belønner de som ønsker å gå dypere. Spillet er ikke redd for å få deg til å føle deg ukomfortabel, for å tvinge deg til å stille spørsmål ved hva du ser, og for å lete etter meningen mellom det symbolske og det bokstavelige.

Utforskning er nøkkelen. Det finnes hemmeligheter overalt, alternative ruter, stier som bare åpnes ved å få visse planter til å vokse eller ved å utnytte det man lærte i tidligere sykluser. Dette er ikke et spill du kan fullføre uten å være oppmerksom: det krever dedikasjon, nysgjerrighet og en god dose intuisjon.

Konklusjon: En reise du ikke lett glemmer

Ultros er ikke et spill for alle, og det gjør ingen hemmelighet ut av det. Det er en visuelt overveldende, narrativt kryptisk og med en krevende spillopplevelse. Men for de som tilpasser seg dens frekvens, er det en unik juvel, en metroidvania som ikke bare ønsker å underholde, men også etterlater deg med merkelige tanker svevende i hodet etter at du har skrudd av konsollen. Hvis du blir tiltrukket av det forskjellige, det kunstneriske og det forstyrrende, er dette en av de titlene du bør prøve.